AKTIVIST, TIDLIGERE INGENIØR OG SJAMAN Eirik MYRHAUG SKRIVER OM ØKOLOGISK ØKONOMI.

Forskjellen på samfunns- og nasjonalregnskap

Samfunnsregnskap

Screenshot 2018-12-24 at 14.08.18.png

Kommer fra TOTALITETSØKOLOGIEN og er læren om den store sammenheng i naturen og menneskelivet.

Viser veien til DEKAPITALISERING, som gir DESEN­TRALISERING, men er bare mulig ved BRANSJEØKONO­MI. Dette betinger BRANSJESTYRE, hvor alle bran­sjer og fagkretser er tatt med for å danne hel­heten, SAMFUNNSSTYRET BLIR DA DEMOKRATI BYGGET PÅ SANNHETENS GRUNN.

Det hele må baseres på en NY GJENSIDIGHETSMENTA­LITET.

Bygger på verdiforestillingen:
Alt det, som fremkaller, skaper, utvikler, briker, forskjønner og foredler livet (organin­ske) for menneskene, har reell verdi" (Veien til det nye land III) B. Dybwad Brochmann.

Symbolene penger, tallene, staten og kommunen har ingen verdi i seg selv. Derfor viser sam­funnsregnskapet realøkonmien.

Det er det statistiske forholdet mellom samfun­nets reelle produksjon og dets reelle forbruk, samt forholdet til andre samfunn. Og gir landets reale inntekter- og utgifter for et år.

Viser til helhetsøkonomien. Der kun det reelle _forhold er avgjørende. I spesialøkonomien (bedrifter) er forholdet mellom tallene på inn­tektssiden og utgiftssiden av betydning.

Er opprettet etter det dobbelte bokholderiets prinsipp.

1. Der resultatet av alle driftskonti (gevinst og tap) skal, og må og vil stemme aldeles med den endelige saldo på kapitalregnskapet eller formuesba 1 ansen.

2. Hvis driften gir overskudd skal, må og vil aktiva vokse og passiva minske i samme for­hold. Går driften med underskudd vil det mot­. satte skje, aktiva minske og passiva vokse.

Kostnader

"Tap og gevinst" konto gir på samme måte som en bedrift opplysninger om omkostninger, men denne gang om samfunnets omkostninger.

Prisnivå på livsfornødenheter.

Variasjoner i prisen på livsfornødenheter vil henføre seg til samfunnets omkostningskonto.

Stiger prisen, går samfunnets økonomi med under­balanse. Økonomisk fritt er t.eks. solenergi som koster 0.

Økonomisk ufritt er t.eks. elektrisk energi som koster 10 øre/kwh.

"Alle bokførte verdier og markedspriser, som får individene representerer aktiva, formue og eien­delene i fellesøkonomien representerer gjelden -dvs. den manglende økonomiske frihey'". B.D.B.

Totalitetsøkonomiens grunnlov

Økonomisk fritt er t.eks. luften, som er gratis. Realverdien er fullstendig.

Er luften forurenset slik at menneskene t.eks. må bruke gassmaske, og videre innvirker dette på avkastningen fra det økologiske liv.

Realverdien er redusert.

Menneskene er økonomisk ufrie i samme forhold med luftens egenverdi er redusert.

KONSEKVENSEN:

Det ligger utenfor denne avgrensede ramme å red­gjøre for dette, men er samfunnsregnskapet rik­tig vil dette bli det instrument som hjelper til den mentalitetsforandring som er nødvendig, og vil gi andre resultater enn det som fiktivøkono­mien har ført med seg.

Nasjonalregnskap

Kommer fra SOSIALØKONOMIEN.

Er veien til KAPITALISERING, som gir SENTRALISE­RING, her resultat av statsøkonomien (institu­sjonsøkonomien). Denne økonomiform kommer i kon­flikt med de økologiske balanselover.

Det hele er basert på INTERESSEMOTSETNINGER og UTBYTTERMENTALITET.

Bygger på verdiforestillingen:

"For å få en felles måleenhet for alle varer og tjenester som produseres i Norge avgir vi pro­duksjonen etter en verdiskala, og den felles må­leenhet er penger. (Samfunnsanalyse og økonomisk teori) Anders Dedekam jr.

Symbolet penger som verdiskala, det vil si pen­gene brukes som om det har verdi i seg selv.

(Se videre kommentar til verdiforestillingen.) Derfor viser nasjonalregnskapet fiktivøkonanien.

Det er det statistiske pengetransaksjoner mellom samfunnets forskjellige enheter, og dets tran­saksjoner med utlandet. Og gir landets fiktive (penge) inntekter og utgifter for et år.

Viser derfor en slags spesialøkonomi, man prøver å praktisere på en helhet som samfunnet er.

Sies også å være opprettet etter det dobbelte bokholderis prinsipp.

Men punkterne 1 og 2 som for samfunnsregnskapet er utelatt. "Når hvert enkelt tall skal komme til syne som debetpos:t på en konto og samtidig som kreditpost på en annen, vil feil og uover­ensstemmelser i primærstatistikken svært ofte bli avdekket automatisk." (Nasjonalregnskap 1865 - 1960) Statistisk Sentralbyrå.

Kan man bruge navnet det dobbelte bokholderi når "tap og gevinst" konto og "status" mangler?

Mangler:

"Nasjonalprodukt, total bruttoinvestering, pri­vat og offentlig konsum, vekst i nasjonalformuen ect. som hver for seg - og enda mer når en ser dem i sammenheng - kaster lys over de store lin­jer i landets økonomiske utvikling. Om en så øn­sker, kan en betrakte disse totaltallene som en parallell til de.resultat - tall (total fortje­

neste, total avskrivning o.l.) som fremkommer ved et vanlig forretningsmessig årsoppgjør."

(Nasjonalregnskap 1865 - 1960)

Økonomisk "fri" er en millionær.

Økonomisk "ufri” betraktes ei husmor, fordi hen­nes arbeide ikke betales med lønn.

Økningen i nasjonalformuen, stigende priser, høyere lønn, flere millionærer og verdioppskriv­ning av fast eiendom betraktes som økonomisk framgang og danner skattegrunnlag til dekning av fellesutgifterne son an dette er virkelige ver­dier.

Ingen omsetning av gassmasker, ingen lønn, ingen pris eller verdistigning og dermed intet skatte­grunnlag. Ingen økonomisk "framgang".

Produksjon og omsetning av gassmasker, gir lønn, gir pris, gir verdistigning og skattegrunnlag. Gir økonomisk framgang.

LUFTEN KAPITALISERES

Den økonomiske vekst, enten i prosent av brutto­nasjonalprodukt .eller den såkalte "lønnsomhets­linja" for de enkelte bedrifter, institusjoner, etc. må være et uhyre misforstått begrep.

Konsekvensen:

Den økonomiske betraktning dette regnskap fram­bringer fører i sitt fotspor bl. annet krigsri­siko og krig, miljø-ødeleggelse, sosial misære, økonomiske kriser m.m.

Sosialøkonomene bruker også nasjonalregnskapet som prognose for kommende år, da som nasjonal­budsjett. Men må ikke styringen etter et så galt instrument føre galt avsted?

Hvorfor bruker sosialøkonomene og politikerne dette feilaktige nasjonalregnskap, når det fin­nes et riktig samfunnsregnskap?

Kommentar til verdiforestillingen:

Nå hevder visstnok sosialøkonomiene å ha fore­tatt en konsekvent sondering mellom realøkonomi og finansøkonomi.

"Realobjekter er objekter som har verdi i seg selv, mens finansohjekter er objekter som har verdi fordi en ved hjelp av dem kan skaffe seg realobjekter."

"Det er realobjektene som danner grunnlaget for folkets levestandard. Skal en forstå hva som skjer i det moderne samfunn, må en imidlertid sette seg inn i hvordan finansobjektene brukes i et slikt samfunn." (Sosialøkonomi) Fritz C. Holte

Av overstående kan man utlese at det er finans­objektene som bestemmer over realobjektene. Hvorfor ikke studere hvordan realobjektene bru­kes i samfunnet? Dette viser, sammen med det som går fram av regnskapsoppstillingene, at den sosialøkonomiske vitenskap nettopp svikter på det punkt som den sier seg å sondere mellom.

Globalt perspektiv - lokal handling